Å ha gode og trygge oppvekstmiljøer er grunnleggende viktig. Lekeplassen og “løkka” er stedet der barn møtes, leker sammen, utfordres motorisk og fysisk, får frisk luft og positive opplevelser. Det er på tide å gi disse oasene i nærmiljøet ny politisk oppmerksomhet.

Kulturminister Anniken Huitfeldt var kraftig imponert over ambisjonene til Skien om å bli en “Aktivitetsskole”, der ALLE barn får mulighet til deltakelse i idrett og kultur. Samarbeid mellom frivillighet og kommunen er nøkkelen til suksess!

Først publisert 21.08.11

I dag var det en vakker og nær samlingsgudstjeneste i Gulset kirke der kjærlighetsbudskapet og terrorangrepene stod i sentrum. Jeg ble bedt om å dele noen ord.

Kjære medmennesker, kjære venner!

Det har gått fire uker siden Norge og vi som bor i Norge opplevde en av de mørkeste dagene i moderne historie. Fire lange og vonde uker. Fortsatt er det så forferdelig vondt å tenke på, at det knapt er til å holde ut.

Det var to angrep 22. Juli, to meningsløse og brutale angrep, men jeg må ærlig innrømme at det var angrepet og den målretta volden mot våre barn og ungdom som sjokkerte meg mest.

Jeg var ikke på Utøya denne sommeren, men jeg var der.

Etter 10 sommerleire, flere pinseleire, kurs og lederskoleringer, så kjenner jeg øya veldig godt, og har utallige gode minner.

Da jeg fredag kveld begynte å lese beskjedene på Facebook og Twitter, og fikk telefoner og tekstmeldinger fra gamle AUFvenner fra hele Norge, så var det avmakten jeg kjente sterkest i tillegg til sjokket over det som skjedde. Jeg kunne ikke gjøre noe! Det eneste jeg kunne gjøre var å be. Be om at AUFerne fant de tryggeste hjemmestedene på øya. Jeg fulgte dem rundt omkring på øy. Jeg løp med dem. Hvor var det tryggest? Bolsjevika, der vi alltid griller og bader? Kjærlighetsstien, som går rundt hele øya? I allefall ikke Nakenodden, der vi soler oss, for der er det ingen hjemmesteder, kun svaberg, sand og ingen vegitasjon? Grottene og klippene på den nordligste delen av øya, kanskje? Men der er det så bratt. Skolestua, selvfølgelig. Der barnefamiliene og våre internasjonale gjester pleier å få bo. Der det er senger, dusjanlegg, trygt og godt. Kom dere inn i Skolestua alle 600! Kjære Gud, gjem dem alle sammen, for ondskapen er på øya vår.

Jeg sliter veldig med å forstå at dette kunne skje i et av verdens beste og tryggeste land. Jeg forstår det ikke. Jeg vil ikke akseptere det. Jeg vil spole tilbake slik at hver av disse ungdommene, både de jeg kjente og de jeg ikke kjente, kan komme trygge og glade hjem fra sommerleir til de som er så glade i dem. Men det går ikke.

Etter terrorhendelsene så har vi opplevd et samhold, fellesskap, omsorg, kjærlighet og nasjonal støtte som har vært overveldende. Det norske folk har holdt rundt hverandre, og sagt at hat skal møtes med kjærlighet, vold skal møtes med fellesskap og samhold.

Hvis vi skulle tenke at vi har lært noe av det om har skjedd, så er det at vi ikke kan ta demokratiet som en selvfølge. For det er krefter som ønsker å ødelegge det. Vi må stå sammen for å beskytte vår rett til å mene, tenke og ytre det vi tror på. Vi må stå sammen for å verne om fellesskapet.

Dette var en angrep på oss alle, men aller mest, et angrep på uskyldighet, på barn, på et fellesskap og et samfunnsengasjement som ingen har rett til å angripe

Og en ting til har jeg lært. Å verne om barna våre, passe på at de vokser opp i trygge og gode omgivelser, sørge for at alle er en del av et fellesskap, at alle har venner, at de mestrer noe, tror på noe, at noen tror på dem, oppmuntrer dem, det føles viktigere enn noen gang.

Og her har vi et felles ansvar og en umåtelig stor oppgave, sammen.

Jeg vil avslutte med en noen ord fra en sang, Samholdssangen, som AUF ofte synger på kursene sine og sommerleire, og den lyder slik: Nei, nå gjelder det mer enn før, for hvis samholdet rakner og dør, venter fiender nok som vil splitte vår flokk, og vår flamme blir aske og glør.

Takk for at jeg fikk dele dette med dere!

Først publisert 30.07.11

Tusen takk for utrolig hyggelig samvær for oss “gamlis-AUFere” i Oslo i går! Jeg er så glad for at vi kan gråte, le, mimre og klemme hverandre. Her er noen av mine gode minner fra Utøya. Håper de kan være til glede og trøst for mange.

Se vedlegg: Gode minner fra Utøya

Først publisert 29.07.11

Kjære alle medmennesker, kjære alle AUFère, kjære alle som er berørt av hendelsen vi har opplevd som nasjon og folk denne helga i juli 2011!

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle stå her i dag med fredagens hendelser som en vond og brutal ny opplevelse og virkelighet for oss alle.

Norge og det norske folk har blitt utsatt for terrorisme, for målrettet og lenge planlagt ondskap rettet mot klare mål og målgrupper.Det er et angrep på vår frihet til å si hva vi mener og hva vi tror på, og det er et angrep mot vår åpenhet, toleranse og vårt flerkulturelle samfunn.

Og det grusomste av alt; det er et feigt og rått angrep mot ungdommen vår. Framtida vår. Morgendagens politikere. Unge mennesker som overhode ikke har gjort seg skyldig i annet enn å være samfunnsengasjerte og glødene opptatt av sin nåtid og framtid.

Jeg står her idag i dag først og fremst som AUF`er. Og jeg står her som Utøyadeltaker fra 10 sommerleire, med fantastiske sommerminner, tusenvis av venner og bekjente over hele landet, masse kjærlighet, sang rundt leirbål, konserter, bading og politikk. For det er sånn det er på Utøya. Det er sånn det er å være på ungdomsleir.

Derfor oppleves dette så forferdelig brutalt. Det å henrette unge mennesker, en etter en, kaldt og kynisk, fordi de har meninger og et engasjement som ikke noen liker, og som noen ønsker å bli kvitt, er så ondt at det umulig kan begripes.

“Jeg syntes synd på mannen, sa en av de overlevende AUF`erne som hadde klart å redde livet sitt fra Utøya. Hvis han bare hadde hatt en eneste venn av utenlandsk opprinnelse, så ville han ikke hatet oss flerkulturelle. For alle vet at utrygghet og uvitenhet skaper hat. Og hat skaper vold”.

Når representanter fra vår tapre ungdom evner å vise empati, medmenneskelighet og toleranse i denne tragiske situasjonen de har blitt rammet av, ja da fortjener de at vi som voksne støtter dem, og står ved deres side.

For vi skal aldri la vold, hat, trusler og onde menneskers handlinger få kneble våre stemmer, våre synspunkter og vårt sterke, åpne og inkluderende samfunn.

Jeg vil på vegne av AUF takke dere så uendelig mye for denne fantastiske støttem, all varmen, all omsorgen, alle gode hilsner og alt dere viser ved å være sammen med oss og hverandre her i kveld.

En stor og varm takk går også til kriseberedskapen i kommunene i Telemark, som sammen med Røde Kors og andre frivillige, har vist en profesjonalitet, tilstedeværelse og omsorg som AUF`erne og deres pårørende er evig takknemlige for. Nå trengs tid til ro og sorgbearbeidelse.

Jeg vil avslutte med et vers fra en sang som AUF synger mye på sine samlinger og sommerleiren på Utøya, og det lyder slik: “Nei, nå gjelder mere enn før, for hvis samholdet rakner og dør, venter fiender nok som vil splitte vår flokk, og vår flamme blir aske og glør”

Takk for at dere er her, og tusen takk for initiativet til denne markeringen!

Først publisert 22.07.11

Først et angrep på maktens sentrum og demokratiet vårt. Så et angrep på uskyldig, samfunnsengasjert norsk ungdom, på en fredelig politisk sommerleir.

Det har vært en grusom dag for Norge og det norske folk i dag. Aller verst er det når unge, uskyldige og håpefulle ungdommer blir regelrett henrettet uten muligheter til å forsvare seg. “Sommerens store eventyr” kaller vi sommerleiren på Utøya. Og for mange av oss har det i åresvis vært stedet for politiske debatter og foredrag, nye venner fra hele landet, leirbål, fredssanger, forelskelser, bading, teltkos og konserter. Det som har skjedd i dag vil forandre Utøya og vår politiske historie. Noe mer meningsløst og brutalt har jeg aldri opplevd. Og det på mitt eget Utøya. Alle mine tanker går i dag til de som er personlig rammet av disse to ufattelige og uakseptable hendelsene.

Først publisert 18.07.11

Telemarkskanalen er den mest besøkte turistattraksjonen i hele Telemark. Hvorfor ikke la stillhet, vakker natur, historie og senkede skuldre være en del av årets ferieplaner?

Telemarkskanalen er den største og mest besøkte turistattraksjonen i hele Telemark. Kanalen, delen fra Skien til Notodden/Ulefoss feirer i år 150 år, og framstår som en vakker og stolt jubilant. Det er en sann glede å være gjest på selve kanaldronningen, MS Victoria, der hun glider majestetisk opp trange elveleier, store vann og bæres opp de mange slusene. Historisk informasjon gis på høyttalerne, blide mennesker står og vinker langs vannene, og deilig mat serveres i restauranten. Tyske, svenske, franske og engelske stemmer høres blant våre begeistrede medpassasjerer. Men hvor er telemarkingene hen? Hvor er skiensborgerne? Hvorfor ikke feriere i eget nærområde, og la barna bli kjent med det vakre fylket vårt? Hvorfor ikke la stillhet, vakker natur, historie og senkede skuldre være en del av ferien? Telemarkskanalen, vår vakre, skjulte juvel, fortjener en sjanse i sommer!

Først publisert 18.07.11